All posts filed under “SPALTEN

Jeg har aldri blitt tilbudt en egen spalte før, derfor er det ekstra morsomt at jeg får muligheten her. Takk, meg selv! Håper jeg ikke skuffer deg. Eller meg.

comments 2

Internett-bølgen sett fra stranda

Pussig hva en gammel dagbok kan dokumentere av livets opplevelser. Noen mer «historiske» enn andre. For eksempel ditt aller første møte med det oh skumle INTERNETTET.

Reklamer
comment 1

Endelig!

I 1952 skjedde det endelig. Et lykkelig menneske ble observert.  Riktignok i New York, men den oppsiktsvekkende hendelsen nådde også Norge. Notisen sto på trykk i Vestfold Arbeiderblad 7. januar samme år. Det var kanskje slik det startet, vår evindelige (og til tider krevende) jakt på lykken?

Notis med overskriften Endelig et lykkelig menneske.

883109_10151557212516153_314861049_o

comment 0

Tråkig

Jeg savner gamledager. Den gang det var mulig å kjede seg. Den gang alle ble oppdratt til å kjede seg. ”Det er sunt å kjede seg!” sa de voksne. Jeg må ha vært svært sunn. Jeg husker uendelige kvelder på pikerommet, med lokalradioen og dagboka som eneste selskap. Det var kjedelig. Kjedelig nok til at fantasien fikk utfolde seg. Pennen spant bortover sidene og utgjøt sin frustrasjon – eller utbroderte sin forelskelse. Det var ellers en hovedregel at jeg ikke var der det skjedde. Og de gangene jeg var der det skjedde, smatt jeg umerkelig inn i usynlighetskappen min. Snakker om kjedelig.

Det er selvsagt ikke det å være kjedelig jeg savner, bare det å ha det kjedelig. Tråkig. Kanskje er du også en av dem som, for å bøte litt på kjedsomheten, så mye på svensk tv – den gang det var eneste alternativ til NRK – og dermed lærte morsomme ord som rolig (morsom), smørgås (brødskive), skridskor (skøyter) og tråkig (kjedelig). Det ble dagdrømt en del på svensk i den perioden.

I dag er det så å si umulig å kjede seg. Selv på svensk. Det skjer noe hele tiden og på alle fronter, det skjer fort og gjerne trådløst. Og om det tilfeldigvis ikke skjer noe i ditt liv et lite øyeblikk, serveres du omtenksomt rikelig med rapporter av hva som ellers måtte skje i verden. Smått og stort. Det blir ikke mange herlig kjedsommelige stunder av slikt. Den langsomme tiden er borte. Vekk. Etterlyses herved!

– S p a l t i s t e n

(Skrevet til e-magasinet 2byFryd)

comment 1

SAVNET: Langsom tid (belønning utloves)

Langsom tid, tidl. kjent tidsform, ikke-stressende bruk av tid, fortsatt nokså alminnelig på 1990-tallet, forsvant gradvis med innføringen av tidsklemmen, internett og multitasking på 2000-tallet. Typiske langsomme sysler; lese bok, lese høyt for barna, skrive brev, lime inn bilder i album, se på gamle bilder, skrive ned sine innerste tanker – bare for seg selv (NB. dette var før blog, facebook og twitter ble oppfunnet), reparere klær med hull eller rift (selv!), lage mat uten hjelp av halvfabrikata, sitte stille et sted uten å gjøre noe annet enn å sitte stille et sted, vente på at bollene i ovnen skal steke – uten å gjøre annet i ventetiden. I det hele tatt langsom tid er ting som tar tid. Gjerne det motsatte av effektiv tid. Skal visstnok gjøre godt.

langsom_tid_savnet

(Belønning: Tid!)
(Skrevet til e-magasinet 2byFryd)

comment 0

Spalten innvies

..
Den offisielle åpningen av denne min egen spalte markeres med blomster i plastglasset. Foreviget på et toalett et sted i Skottland. Skulle bare mangle at en ikke kan slå litt på stortromma i en sådan stund. Det er tross alt ikke hverdagskost å debutere som spaltist. Og siden dette er som en åpningstale å regne og det da må være helt greit å slå et par-tre slag på stortromma, tillater jeg meg å være herlig ego og ærlig og si at jeg gleder meg til fortsettelsen!

Selv om spaltens bestiller er meg selv (eller kanskje nettopp derfor), er jeg nemlig like spent som det du måtte være (antagelig mer) på hva slags spalte dette er.

Saktens er det eneste som er sikkert når det gjelder denne spalten at ingenting er sikkert. Det følger verken sjangerkrav, strategi eller stramme deadlines med det ærefulle oppdraget. Bare spalteplass.

Fortsettelse følger!
(kanskje)

– S p a l t i s t e n

comment 0

Blanke ark

bilde 2 – KopiJeg elsker blanke ark. Og selv om blanke ark kanskje ikke er det man mest forbinder med nettsider (det vil i så fall være en nettside uten innhold, og hva er da vitsen kan man tenke), så er det nettop slik jeg ser på denne siden. Som en bunke blanke ark. Og et par ferdig utfylte; om og kontakt. Som et sted å samle frilansarbeider jeg har gjort. Som et sted å samle og fylle ark med tanker og tekster. Forhåpentligvis, da. Hele poenget med de blanke arkene er jo nettopp at de ikke skal forbli blanke… Og det er her (derimellom) moroa ligger.

Dessuten er det nok blanke ark til at undertegnede skal få sin egen spalte. For aller første gang. Takker og bukker!