Hvorfor ungpikebøker?

«Da jeg begynte jakten på en hovedfagsoppgave høsten 1996 hadde jeg et ønske om å kunne kombinere mine interesser for historie og litteratur. Jeg knyttet meg til et middelklasseprosjekt ledet av Jan Eivind Myhre, og hadde først tenkt å bruke barnelitteratur som en kilde til å si noe om syn på barn og barndom i middelklassen. Men etter å ha lest litt generelt om barne- og ungdomslitteratur ble jeg oppmerksom på og interessert i den spesielle sjangeren ungpikebøker. Det var flere ting som gjorde sjangeren spennende; at bøkene var rettet mot unge jenter, at de hadde vært svært populære over lang tid for deretter nesten å bli glemt, og ikke minst at det var et par navn jeg kjente igjen fra egen lesning i yngre år. Valget ble enkelt etter dette; Jeg valgte bort barn, barndom og barnelitteratur til fordel for unge jenter, ungdom og ungpikebøker.» (Utdrag fra forordet.)

Om oppgaven

Emnet var ungpikeidealer i Norge i 1930-åra slik de framstår i en samtidig populær skjønnlitterær sjanger, kalt ungpikebøker. Oppgaven tok for seg tolv utvalgte ungpikebøker, skrevet av fire norske forfattere og gitt ut i 1930-åra. Målet var å vise hvilke idealer som ble framstilt i bøkene, det vil si hva slags inntrykk de unge leserne kanskje satt igjen med etter å ha lest disse ungpikebøkene. Problemstillingen var: Hvilke ungpikeidealer formidlet norske ungpikebøker til unge jenter på 1930-tallet? 

Hensikten med oppgaven var å peke på idealer, ikke å måle påvirkning (hvilken virkning litteraturen hadde på leserne). Ungpikebøkenes idealer kan avspeile visse holdninger til eller syn på målgruppen. Idealer er ingen konstant verdi, de endrer karakter etter hvilken tid eller hvilket miljø de er forankret i. Oppgaven er tematisk avgrenset til middelklasse og bymiljø. Årsaken er at det var der sjangeren hadde sin forankring.

De tolv ungpikebøkene 

Julli Wiborg (født 1880) – Cappelen forlag

• «April» (1932)
• «Hundre prosent kvinne» (1937)
• «Kari hushjelp» (1939)

Margit Ravn (født 1885) – Aschehoug forlag

• «På avbetaling» (1931)
• «Vi yrkespiker» (1934)
• «I skyggen av Eva» (1940)

Annik Saxegaard (født 1905) – Aschehoug forlag

• «To værelser og kjøkken» (1935)
• «En time med rutebil» (1937)
• «…men så kom sommeren» (1940)

Evi Bøgenæs (født 1906) – Damm forlag

• «Så liten er verden» (1932)
• «Ingen Chance» (1934)
• «Sol i november» (1939)

Andre kilder 

En annen vesentlig og nyttig kilde var samtidige anmeldelser og omtaler av de utvalgte bøkene. Omtalene kan sees som et bindeledd mellom bøkene og samtiden, et hjelpemiddel til å se bøkene i lys av den tiden de var et produkt av.

For å skape et bilde av ungpikebøkenes samtid så jeg på kilder som «Norsk Kulturhistorie» fra 1942, opplysningsverket «Våre hjem og våre barn» fra 1938, boka «Dagens døtre – Fremtidens mødre» fra 1933, og «Skikk og bruk før og nu» fra 1929.

For å grave fram opplysninger og få oversikt, brukte jeg oppslagslitteratur av ulik art. Foruten vanlige leksika, var dette «Norsk Bokfortegnelse», «Norsk Riksmålsordbok» og forlagenes jubileumskataloger.

På forsiden

Forsidens illustrasjoner er hentet fra omslaget til to av bøkene. Bildet til høyre er fra «Hundre prosent kvinne» (1937) av Julli Wiborg, mens bildet til venstre er fra «Så liten er verden» (1932) av Evi Bøgenæs. Bildene er utlånt fra Cappelen og Damm. Illustratøren Harald Damsleth (1906-1971) tegnet dem begge.

Disse bildene viser at det i bøkene var ulike idealer knyttet til ulike faser i en jentes liv; ungpiketid og voksen- kvinne-tid. Ungpiken er den sporty jenta på ski, mens kvinnen er den huslige jenta som vasker opp. Skillet mellom disse rollene er et viktig moment i oppgaven.