I desember 2016 ringte en mann på døren på Vestfoldarkivet i Sandefjord. Han var velkledt og utrustet med et gult handlenett med et rødt rokokkomønster og røde stoffhåndtak fra en matvarekjede i Wien. Han spurte forsiktig om jeg trodde at Vestfoldarkivet kunne være interessert i å overta hans samling av egenproduserte oppskrifter. Jeg kjente ham straks igjen. Edgar Ludl. Jeg visste at Edgar Ludl betød «fine dining». Og selv om min kjennskap til både maten og mannen stoppet der, visste jeg at vi ville være interessert i arkivet hans.
Halvannen måned senere hadde han grovordnet alt materialet fra boden hjemme og kom tilbake med 19 arkivbokser med oppskrifter og andre papirer fra sitt kulinariske liv og virke.
Her skjenker Edgar Ludl livsverket til Vestfoldarkivet (Sandefjords Blad 06.02.2017)
I mellomtiden hadde jeg blitt nysgjerrig på hans historie. Google fortalte meg at han har blitt kalt «gourmetkunstens far i Norge». Samtidig var informasjonen om ham på nettet lite utfyllende. Wikipedia-artikkelen var mangelfull sammenlignet med en merittliste han hadde lagt ved arkivet og ting jeg hadde fått høre. Store norske leksikon nevnte ham ikke engang. Samtidig hadde hans egen gjennomgang av papirene virvlet opp minner i ham. Kanskje livet hans likevel var verdt en bok? Kunne jeg tenke meg å skrive en bok om ham? Det kunne jeg.
Jeg søkte stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, fikk positivt svar i juni 2017, og var i gang. Allerede i august samme år skrev Sandefjords Blad om prosjektet. Her var det ingen vei tilbake. 😉
Heidi skriver bok om livet til mesterkokken (Sandefjords Blad 27.08.2017)
Noe av det jeg hadde blitt nysgjerrig på var: Hvordan hadde det seg at en gutt fra en østerriksk fjellbygd endte opp med å bli kalt gourmetkunstens far i Norge og attpåtil bli kjent som en forkjemper for sjømat? Hvilken ballast hadde han da han kom hit? Og på hvilken måte har norsk mat endret seg i årene etter dette – og hva var hans rolle i endringene?
Dette håper jeg at boken som ble lansert i november 2019 sier noe om. Mesteparten av arbeidet er gjort på fritiden og i ferier, men takket være Det faglitterære fond fikk jeg mulighet til å ta delvis permisjon en periode til å kunne gjennomføre den nødvendige researchen til boken. Boken er gitt ut på eget forlag med uvurderlig økonomisk støtte fra en rekke sponsorer.
Resultatet ble 260 sider der 200 sider er portrett og mathistorie, mens de siste 60 er fylt med Edgar Ludls egne oppskrifter. Les mer om boken her.
heidi meen 