Kulturell bærekraft i praksis

 Astrid Skjerven, professor, OsloMet – Storbyuniversitetet  (mai 2020)


Heidi Meen: Edgar Ludl: Mesterkokk og matpionér. Meen forlag, 2019

Boken viser hvordan hans kulturelle bakgrunn ved hjelp av hardt arbeid er blitt til et livsverk. Dette er kulturell bærekraft i praksis. Det burde være et forbilde i dagens situasjon.

I 1960 kom den østerrikske kokken Edgar Ludl til Norge. Han ble ansatt som soussjef på det nye og fasjonable Park Hotel i Sandefjord, med rederkongen Anders Jahre som en av investorene.  Han utviklet kjøkkenet til et gastronomisk valfartssted. Etter hvert åpnet han sin egen Restaurant, Edgar Ludl’s Gourmet, som var en av de første franskinspirerte gourmetrestaurantene i Norge som var inspirert av det franske cuisine nouveau. I 1980 ble han kåret til Årets kjøkkensjef i Norge. Siden fulgte en rekke priser og utmerkelser. Han var leder av det norske kokkelandslaget i OL i kokkekunst i 1988 og ble en ledende figur i fornyelsen og kompetansehevingen av norsk kokkekunst. Kjendisjournalisten Arne Hestnes ga ham strålende kritikker, og gjennom Ingrid Espelids fjernsynskjøkken ble han landskjent. Han er en av Norges mest markante gastronomiske fornyere.

Hvordan ble det slik, og hvordan fikk han det til? Det er dette Heidi Meens biografi forteller om. Hun følger livet hans fra fødselen og frem til i dag, med Ludl selv som guide. Født på en gård i fjellene i Østerrike fikk han med seg kjærlighet til naturen, solid mathåndvek og nøysomhet. Det var menneskets plikt og glede å ta vare på og kultivere omgivelsene, på naturens egne betingelser. I valget mellom en utdannelse innen klassisk musikk og kokkekunst, var det siste det økonomisk tryggeste. Etter fullført kokkeutdannelse, der han hadde gjort seg klare meninger om hva som var god matkultur og kjøkkenledelse, ønsket han seg ut i verden for å lære mer. I kystbyen Sandefjord fikk han øynene opp for sjømatens kvaliteter, også den såkalte «ufisken», noe han utnyttet som sjef ved kjøkkenet på Park Hotel. I hans egen restaurant ble dette videreutviklet med stor finesse til en musikalsk gastronomi, der råvarenes egenskaper ble dyrket frem til visuelle og smaksmessige komposisjoner.

Den omfattende biografien er skrevet på en levende og engasjerende måte. I tillegg inneholder den et vell av illustrasjoner, mange fra Ludls eget arkiv, samt menyer og oppskrifter. Boken viser hvordan hans kulturelle bakgrunn ved hjelp av hardt arbeid er blitt til et livsverk. Dette er kulturell bærekraft i praksis. Det burde være et forbilde i dagens situasjon.


Astrid Skjerven er professor i designteori ved Institutt for produktdesign, OsloMet. Hun har en PhD-grad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og forsker og underviser for tiden i kultur og bærekraft, og estetikk i hverdagen. Skjerven er leder av en arbeidsgruppe som planlegger en tverrfaglig PhD-utdannelse i innovasjon og bærekraft, «Innovation for Sustainability». Hun har et stort internasjonalt forskningsnettverk, publiserer jevnlig i internasjonale tidsskrifter og har også skrevet en del kronikker og andre avisinnlegg knyttet til kultur og bærekraft.