comment 0

Thea og hønene

I juni 2012, etter en rekke år i Oslo fulgt av fire års storbyliv av den nokså luksuriøse sorten – i selveste Shanghai – flyttet odelsjenta Thea Mørk Engelstad tilbake til gården på Fevang. Større kontrast skal man antagelig lete lenge etter, men det – altså kontraster – viser seg å være Thea i et nøtteskall.  


Det er en morgenblid Thea som møter meg rett under klokketårnet som klingende forteller oss at klokken er ti. Thea er på vei opp låvebrua på Fevang Gård for å hente ved til peisen på kjøkkenet. Minstesønnen Elling (1 år) har nemlig bursdag og det er vafler igjen etter frokosten. Men først må hønene få morgenstellet. Ikke så vanskelig skal det vise seg, for det innebærer bare å åpne opp en luke her og en dør der slik at de til sammen 190 hønene kan trippe ut i det fri. Da er det visstnok litt mer jobb knyttet til kveldsstellet og det å få hønene inn igjen, men det får vi komme tilbake til.

Made in China

Med på flyttelasset hjem til et liv på landet var Jens (4 år) og Ebbe (2/12 år), som begge var født i Kina. Ja, og mannen Kai, som har vært Theas kjæreste siden ungdomstiden. Thea snakker med varme og entusiasme om tiden i Shanghai. Om det sosiale livet sammen med de mange andre familiene som jobbet for Norske Veritas. Om et liv fritt for praktiske gjøremål som husarbeid, vedlikehold eller plenklipping. Et liv der fritid faktisk betød fri tid. Om de eksotiske inntrykkene i gatene og parkene. Om de utallige riskokerne i matbutikken. Og hønesyklene. Sykler med høner i bur på den ene siden og en søppelbøtte til slakteavfallet på den andre. En by med utømmelige kilder til rariteter – midt i blinken for Thea. Men kanskje var det den sosiale biten hun likte best. Det er nemlig slik at Thea elsker å ha mennesker rundt seg. Og å snakke. Blidt, fort og entusiastisk.

Ballerina og bonde

Thea kaller seg en lærling i bondefaget, med faren som læremester. For til tross for at hun etter utdannelsen innen samtidsdans tok landbruksutdanning, har hun ifølge seg selv mye å lære. Hun var nemlig ikke en veldig ivrig odelsjente i oppveksten. «Jeg bare dansa ballett», sier hun og ler. «Jeg hjalp til med å male og andre ting som måtte gjøres, men tenkte ellers ikke på at jeg skulle overta. Så jeg hadde ikke klart dette uten pappa.»

Hovednæringen på Fevang Gård er korn og frøproduksjon, noe som innebærer store maskiner og tung redskap som naturlig nok kan by på fysiske utfordringer for en nett bonde/ ex-ballerina. Det å kjøre rundt i store maskiner er heller ikke favorittsysselen hennes. I alle fall ikke ennå.

Verpehøns og prydhøns

Hønene med de økologiske eggene derimot, er ikke bare mer håndterlige enn de store maskinene, de er også ene og alene Theas prosjekt. Noe hun startet med fordi hun hadde lyst og fordi hun synes det er viktig å jobbe med noe som er gøy. Forhåpentligvis kan det bidra til en sideinntekt etter hvert.

150 brune høner (av typen Lohman) og tre hvite haner holder til i et nybygd og topp moderne hønsehus på låven. Innredningen er spesialbygget for en så liten produksjon som dette tross alt er – i eggprodusentsammenheng. Rommet er lyst, luftig og med god plass til både verping og vagling. Og om du også lurer på hva vagling er, så kan jeg nå fortelle at det er det hønene gjør når de sover på en sittepinne. Dette er forresten en av de tre tingene høner trenger for å trives. I tillegg til å vagle seg, har de behov for å sandbade og sparke etter mat ute. Og dette har de selvsagt alle muligheter til å gjøre hos Thea.

Det tar ikke lange tiden fra luken er åpnet til en stadig økende brun skare pent og pyntelig inntar platået der oppe i 2. etasje på låveveggen. Lett kaklende tripper de fjærkledte tett i tett nedover hønsetrappen. Gress, busker, insekter, sandgroper og frisk luft venter. Frihet! Slikt gjør Thea varm om hønehjertet.  (Hennes ord! journ.anm.)

Det bor også rundt 40 rasehøner på gården. Det er silkehøner, dverghøner, islandshøner og mix-raser med gener fra Maran, Isbar, Creme Legbar og noe Aracuana. Ni av dem bor under låvebrua. De tripper fritt og elegant rundt på tunet på dagtid, og lar seg lett lokke til litt nærkontakt så lenge de aner utsikter for en neve med økologiske mais eller annet snadder. Resten bor i en grønn sirkusvogn på et inngjerdet jorde ved siden av låven. Det vil si, vognen er strengt tatt ikke en sirkusvogn, men den ser sjarmerende slik ut. Til gjengjeld har den vært både frysevogn for et slakteri og russebuss. Derfor rommet vognen både bar og piano før den ble pusset opp for de nye leietagerne i sommer.

Når døren er åpnet og de prydelige hønene har trippet og flakset seg ut, ser det ut som «Gubben og kattens» landskap er inspirert av Fevang Gård. Eller motsatt. Det er jo ikke alltid så lett å vite hva som kom først; høna eller egget…

Økologisk produksjon 

Men i dette tilfellet var det visst høna som kom først, nærmere bestemt Lotta, en av de frittgående hønene de hadde hjemme på gården i oppveksten. Lotta var Thea og søsterens kosehøne. Hun kom når Thea klappet i hendene og elsket å sitte på fanget og spise rosiner. Og var ellers med på alt som var gøy. Thea tror det var her interessen for hønsehold begynte. Dessuten er kose- og nyttedyr en fin og barnevennlig kombinasjon.

Eggproduksjonen på Fevang Gård er økologisk og godkjent av Debio, som kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge. Hønene spiser kun økologisk fôr og er ute hver dag. I tillegg til å være ekte bonde selv, er Thea en av andelsbøndene på Sverdstad andelsgård. Her har hun en avtale om å hente grovavfall etter innhøstningen. Sammenlignet med tradisjonelle verpehøner lever hønene på Fevang rene luksuslivet. De får servert favorittmat (gulerøtter med sprekker og nedfallsepler), har mer gulvplass, soveplass og verpeplass, og får frisk luft. Det siste – luftkvaliteten – er for øvrig også en av de klare fordelene med å bo i Sandefjord fremfor Shanghai.

Thea plukker opp et nylagt egg fra en av rugekassene og plasserer det i hånden min. Fortsatt varmt. Akkurat som Theas stolte smil. Den brune Lohman-gjengen, som er avlet frem for nettopp å legge egg, legger i snitt seks egg hver i uken. Bortsett fra to som foretrekker å verpe under låvebrua, verper de brune hønene i rugekasser inne. Mens vi står der ruller enda et egg ned i rugekassen. De fleste hønene er ferdig med å verpe ved tolv-ett tiden, forteller Thea. Prydhønene er ikke fullt så produktive, med tre til fem egg hver i uken, men til gjengjeld er disse eggene pastellfarget og tar seg ekstremt godt ut. Noe som også ser ut til å glede hønemorens hjerte. Eggene, i snitt 140 om dagen, samles på brett i kjøleskap på låven og i Fat og fe-lokalet.

Urbant og landlig

Fat og fe ligger i andre etasje i en bygning som opprinnelig var hønsehus. Gårdsbutikken med urban vri er et samarbeid mellom Thea, søsteren og moren, og lokalet er fylt med herlige kontraster. En sjarmerende blanding av gammelt og nytt. Gamle bokser fra Kina, keramikk og trykte skinnfeller laget av moren Inger-Hilde Engelstad, smykker fra søsteren Maj Mørk Engelstad, vakre produkter fra fjern og nær, økologiske og lokalprodusert produkter, og egg fra gården! Tanken var først bare et sommermarked en helg, men etter at forberedelsene ble litt vel grundige og varebeholdningen vokste, endte det opp med seks sommerhelger isteden. Nå er butikken åpen fredags ettermiddag mens Thea uansett sorterer egg i lokalet, noen helger nå og da – og ellers etter avtale.

Det passer Thea perfekt at stadig flere finner veien innom. Livet som bonde kan nemlig være ganske ensomt, spesielt sammenlignet med oppholdet i Shanghai. Også digitalt sett er Thea sosial. Hun har derfor lagt vekt på å få laget en fin nettside og oppdaterer jevnlig Fat og fe-profilene på Instagram og Facebook.

Ærverdig og finurlig

På et blunk er vafler, hjemmelaget syltetøy og kaffe servert på kjøkkenet i det Stavernsgule våningshuset. Det store og ærverdige huset fra 1839 inneholder ikke visstnok ett hvitt rom. De laftede veggene i stuen er turkise, et dristig valg som Thea innrømmer at de nok ikke hadde våget å velge selv om de ikke hadde latt Fargerike få frie tøyler i forbindelse med bilder til en katalog. Huset oser av sjel og sjarme, og viser at her bor det en sprell levende og kreativ familie – og en Thea med sans for finurlige og vakre detaljer.

Alltid og aldri på jobb

En skulle tro at Thea som bondelærling, butikkdriver og mamma til tre små gutter og 190 lykkelige høner har nok å henge fingrene i, men likevel skulle hun gjerne ha jobbet mer. Og det til tross for at hun og mannen Kai, etter at de tre guttene er lagt, må sørge for at hele den fjærkledte gjengen også er trygt i hus – en aktivitet som visstnok av og til kan ligne rene kveldsgymnastikken. Enda godt hun er utrustet med en overdose av energi.  «Jeg elsker det at jeg alltid og aldri er på jobb.» sier hun og tilføyer at det antagelig er en oppvekstskade. Det er ingen åtte-fire jobb å være bonde. Det fine med det er friheten til å gjøre det en vil når en vil (i det minste i teorien). Og nettopp dette, å gjøre ting hun selv vil, er noe Thea håper på å få til på Fevang Gård. Hun må finne sin greie, som den urbane bonden hun tross alt er.


Gårdsbutikken Fat & fe

Fevang Gård, Raveien 500
www.fatogfe.no
Instagram: @fatogfe / #fatogfe
www.facebook.com/fatogfe 


Teksten sto på trykk i «Sandefjord byen vår», julen 2014.


 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s