comment 0

Eldre – men yngre

[Teksten er skrevet som del av studiet Featurejournalistikk i 2011.]


Aldri før har vi levd lengre. De fleste av oss kan i dag regne med å leve i nærmere «hundrade år». Vel og merke hvis vi ikke faller under for en eller annen livsstilssykdom. Det er fort gjort å pådra seg hjertestans av barn nummer fem med kone nummer fire. Småbarnstilværelsen har heller ikke blitt mindre strevsom av at mor har fjernet støvet fra hjernen. Ei heller av at far har fått noen ekstra uker med barselpermisjon. Det siste er riktignok god hjelp i arbeidet med å vise poden for eksempel hvor eksotisk det kan være å bo en måneds tid i Thailand. I dag er ikke husmorrollen lenger profesjonalisert. Husvasken tar østeuropeere seg av for en billig oljepenge, tøyet er strykefritt og maten kjøper vi ferdig. Nei, i dag er det foreldrerollen som er i fokus. Barna. (Ved siden av selvrealisering, selvsagt, men det gjør de fleste av oss før – og parallelt med – det der med barn.) Men de tar feil de som innbiller seg at det å sette barn til verden er en enkel og naturlig sak. Skremmende feil. Takk Gud for Jesper Juul og indiske surrogatmødre! Og hva skulle vi ha gjort uten SFO, leksehjelp, barnepass på Spenst og to-tre biler pr husstand? Sannelig godt vi har noen år foran oss.

Aldri før har vi levd lengre – og vært yngre. Tilsynelatende, selvsagt. For en femtiåring i dag har levd akkurat like lenge som en femtiåring hadde gjort for femti år siden. Poenget er at det er det ingen som skulle tro! Dagens femtiåringer er nemlig som førtiåringer å regne. De holder seg så godt at de lett kan forveksles med egne barns omgangsvenner. Vel og merke hvis man ser bort fra oppsvulmende lepper. Dagens tjueåringer (det vil si tidligere tiåringer?) prioriterer antagelig silikon framfor Botox. En kan nemlig ikke få alt en ønsker seg her i verden. I alle fall ikke før du er godt og vel førti – det vil si tretti – og kan knytte til deg et kobbel av personlige veiledere. Fordi du fortjener det. Noen fordeler må det også være ved å bli eldre!

Aldri før har vi vært nærmere målet; evig ungdom. «FOREVER YOUNG…» Idealet om å tre inn i de voksnes rekker a.s.a.p., gjerne på konfirmasjonsdagen, gikk inn i historiebøkene omtrent samtidig som husmorens glanstid. I dag er målet snarere å utsette dette – og i verste fall late som ingen ting – så lenge som mulig. Noe stadig flere klarer med glans. Dagens gamle, unnskyld, eldre er så spreke at de må vise legitimasjon for å komme inn på Pensjonistuniversitetet. Og det er plent umulig å peke ut en pensjonist eller bestemor i mengden. Sånn var det mye greiere da alle damer over en viss alder hadde blått hår, rullet og lagt, og alle menn i samme alder hadde hatt. I dag går bare trendy unge menn med hatt. Men bare vent, det varer nok ikke lenge før de gamle (unnskyld, eldre!) igjen ser om hatten passer. «…I WANNA BE FOREVER YOUNG.»

Fru Frøken (snart 39, altså egentlig 29!)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s