comment 0

Tråkig

Jeg savner gamledager. Den gang det var mulig å kjede seg. Den gang alle ble oppdratt til å kjede seg. ”Det er sunt å kjede seg!” sa de voksne. Jeg må ha vært svært sunn. Jeg husker uendelige kvelder på pikerommet, med lokalradioen og dagboka som eneste selskap. Det var kjedelig. Kjedelig nok til at fantasien fikk utfolde seg. Pennen spant bortover sidene og utgjøt sin frustrasjon – eller utbroderte sin forelskelse. Det var ellers en hovedregel at jeg ikke var der det skjedde. Og de gangene jeg var der det skjedde, smatt jeg umerkelig inn i usynlighetskappen min. Snakker om kjedelig.

Det er selvsagt ikke det å være kjedelig jeg savner, bare det å ha det kjedelig. Tråkig. Kanskje er du også en av dem som, for å bøte litt på kjedsomheten, så mye på svensk tv – den gang det var eneste alternativ til NRK – og dermed lærte morsomme ord som rolig (morsom), smørgås (brødskive), skridskor (skøyter) og tråkig (kjedelig). Det ble dagdrømt en del på svensk i den perioden.

I dag er det så å si umulig å kjede seg. Selv på svensk. Det skjer noe hele tiden og på alle fronter, det skjer fort og gjerne trådløst. Og om det tilfeldigvis ikke skjer noe i ditt liv et lite øyeblikk, serveres du omtenksomt rikelig med rapporter av hva som ellers måtte skje i verden. Smått og stort. Det blir ikke mange herlig kjedsommelige stunder av slikt. Den langsomme tiden er borte. Vekk. Etterlyses herved!

– S p a l t i s t e n

(Skrevet til e-magasinet 2byFryd)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s